Fysiske bivirkninger

Testosteron påvirker normalt funksjonen til de fleste av kroppens vev. Når AAS brukes i suprafysiologiske doser, kan det derfor føre til en rekke forskjellige bivirkninger. Det er også store forskjeller mellom de ulike AAS-preparatene. Her gis en kort omtale av de vanligste fysiske bivirkningene.

Huden

AAS-bruk kan føre til forskjellige hudforandringer. Huden blir gjerne fet og oljeaktig. Utvikling av store kviser (akner), spesielt på overkroppen, er vanlig.  Kvisene øker risikoen for lokale hudinfeksjoner. Disse bivirkningene skyldes at AAS stimulerer talgkjertlenes produksjon av talg. Det oppstår ofte strekkskader i huden med påfølgende arrdannelse i form av hudstriper (striae). Det skjer særlig i huden på overkroppen, overarmene og lårene, fordi muskelveksten er størst der. Økt kroppsbehåring er vanlig, men AAS-bruk kan også føre til økt tap av hodehår og  tidlig skallethet (maskulint hårtap). Huden blir også mer rynket, og det dannes  ofte store pigmentflekker.

Hjerte og blodårer

AAS-bruk øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. AAS-bruk fører til økt salt- og væskeansamling i kroppen, og det øker risikoen for høyt blodtrykk. Både styrketrening og høyt blodtrykk øker belastningen på hjertets muskulatur, spesielt venstre hjertekammer. Det gjør at hjertets muskelmasse øker og kan føre til hjerteforstørrelse og økt risikoen for forstyrrelser i hjerterytmen. Det kan også føre til at hjertets pumpefunksjon blir nedsatt, fordi hjerteveggen blir tykkere og stivere. Over tid kan det føre til hjertesvikt.

AAS-bruk fører som regel til endringer i blodets innhold av fetstoffer. I blodet transporteres 80 – 90 % av kolesterol bundet til proteiner, enten som LDL-kolesterol (LDL står for ”low- density lipoproteins”) eller HDL-kolesterol (HDL står for ”high-density lipoproteins”). HDL-kolesterol kalles for det ”snille kolesterolet”, fordi HDL-kolesterol transporterer kolesterol fra vevene til leveren, der det skilles ut med gallen. Det gjør at mindre kolesterol avleires i veggen på blodårene, og slik reduseres risikoen for aterosklerose. Bruk av AAS fører til en kraftig reduksjon i konsentrasjonen av HDL-kolesterol.  Det fører til mer avleiring av kolesterol i veggen på blodårene og øker risikoen for utvikling av hjerte- og karsykdom.

Lever

AAS er toksisk for levercellene, og AAS-bruk kan føre til levercelleskader. AAS-bruk kan i sjeldne tilfelle føre til gulsott og leversvikt. Det er også rapportert at AAS-bruk har ført til utvikling av ondartede leversvulster. Risikoen for bivirkninger er særlig høy ved bruk av en spesielle type AAS-preparater, 17α-alkylerte anabole steroider (se preparatomtalen). De brukes som tabletter, og konsentrasjonen i leveren blir derfor høyere enn for injeksjonspreparter. Det er årsaken til at de er spesielt leverskadelige.

Nyrer

AAS stimulerer nyrens produksjon av hormonet erytropoietin (Epo) som stimulerer beinmargens produksjon av røde blodceller (erytrocytter). AAS-bruk fører derfor til høyere konsentrasjon av røde blodceller økt risiko for blodpropp. Risikoen er spesielt stor i forbindelse med trening som fører til kraftig svetting og uttørring.

Bivirkninger som rammer menn

Bruk av AAS i suprafysiologiske doser hemmer hypofysens produksjon av hormonene LH og FSH. LH stimulerer testiklenes produksjon av testosteron, mens FSH stimulerer testiklenes produksjonen av spermier. Den reduserte stimuleringen av spermieproduksjon gjør at fertiliteten avtar, og fører til at testiklene krymper i størrelse. I de fleste tilfellene vil testiklenes funksjon normaliseres innen et halvt til et års tid etter at AAS-bruken ble avsluttet. Noen AAS-brukere får permanent testikkelsvikt, og blir infertile og impotente som følge av langvarig AAS-bruk.

AAS-bruk kan føre til vekst av brystkjertlene (gynekomasti). Det skyldes at testosteron omdannes (aromatiseres) til det kvinnelige kjønnshormonet østradiol, som stimulerer brystkjertlene til å vokse. Avhengig av den kjemiske strukturen vil en del anabole steroider også aromatiseres til metabolitter med virkning som østradiol. Mellom en tredjedel og halvparten av de som bruker AAS får gynekomasti.

AAS-bruk kan også føre til vekst av prostata (blærehals-kjertelen). Prostatavekst kan gi problemer med vannlatingen i form av dårligere trykk på urinstrålen og hyppigere vannlating.

Bivirkninger som rammer kvinner

AAS-bruk fører, p.g.a. de androgene virkningene, til at kvinnelige brukere maskuliniseres, d.v.s. får økt kroppsbehåring, skjeggvekst, maskulint hårtap og utvikling av en dyp, maskulin stemme. AAS-bruk fører til klitorisvekst. Brystene avtar i størrelse p.g.a. den reduserte produksjonen av kvinnelige kjønnshormoner, østrogener. Disse bivirkningene går i liten grad tilbake, selv om AAS-bruken opphører.

Også hos kvinner fører bruk av AAS til redusert fertilitet. Menstruasjonene blir uregelmessige og sjeldnere , og hos noen kan de opphøre helt (amenoré). Årsaken er redusert produksjon av LH og FSH. LH stimulerer eggstokkenes produksjon av østrogener, mens FSH stimulerer eggcellenes modning.

Seksuallyst

I starten av en AAS-kur øker gjerne seksuallysten kraftig, mens den reduseres mot slutten av kuren, når dosene trappes ned. I pausene mellom to kurer kan seksuallysten bli mer eller mindre borte hos både menn og kvinner (se Psykiske bivirkninger).

Vekstforstyrrelse

Det er eksempler på at ungdom har begynt å bruke AAS før puberteten har startet. Det kan utløse pubertetsliknende forandringer med økt lengdevekst og risiko for tidlig lukning av vekstsonene i skjellettet. Det kan medføre en slutthøyde som er redusert med 5-10 cm.