Vinnerne av Antidoping Norges Studentpris 2024

I 2018 startet ADNO en ordning hvor bachelor- og masterstudenter kunne søke om støtte til studentoppgaver med temaer relevante for Antidoping Norges virksomhet. Formålet med ordningen er å stimulere flere studenter til å velge oppgaver som kan bidra til å utvikle og styrke antidopingarbeidet.

Studentprisen deles ut hvert år. I år som i fjor har vi plukket ut fem vinnende oppgaver; fire masteroppgaver og en bachelor:

• Sammenhengen mellom sosiale medier og AAS av Øystein Kleppe og Marius Nyrønning Kverneng (bachelor)
• Yngre mannlige fotballutøveres holdninger til legemidler og kosttilskudd av Nadia Al-Haidari
• Reported use of anti-asthmatic medication in doping control forms from 2015-2019 av Aurora Kojen
• Idrettens konfliktløsere. I hvilken grad oppfyller domsorganer i idretten kravene til uavhengighet og upartiskhet i EMK artikkel 6 nr. 1? Av Helene Ronglan
• Yngre kvinnelige fotballspilleres holdninger til bruk av legemidler og kosttilskudd, og deres forhold til rusmidler og doping i idrett av Synne Strand

Les alle oppgavene

Anabole steroider på SoMe

Øystein Kleppe og Marius Nyrønning Kverneng jobbet sammen om oppgaven som tar for seg anabole steroider på sosiale medier. Etter begge opplevde at de fikk opp flere og flere som åpenlyst og indirekte promoterte steroider ønsket de å se nærmere på fenomenet. I artiklene de gikk gjennom fant de tegn til at sosiale medier kan spille en sentral rolle i salg av steroider.

– Det mest overraskende vi fant var en rapport som undersøkte innlegg tagget med steroider på TikTok. Den viste at det finnes brukere som publiserer videoer om steroider med emneknagger som #Teenfitness og #Teenbodybuilding. Dette betyr at det er selgere på sosiale medier som prøver å sikte seg inn på sårbare grupper, som ungdommer, for egen fortjeneste, sier Kleppe og Kverneng.

Selv om det har vært interessant å jobbe med oppgaven har det også vært bekymringsverdig, med tanke på hvor stor plass sosiale medier tar i dagens samfunn.

Etter å ha hørt om studentprisen til ADNO gjennom en klassekamerat valgte de å sende inn en søknad.

– Det var en veldig hyggelig overraskelse at vi vant!

Mannlige fotballspillere

Nadia Al-Haidari så på yngre mannlige fotballutøveres holdning til legemidler og kosttilskudd. Dette er en gruppe som opplever et stort prestasjonspress, da det kan ha stor påvirkning på videre karriere. Så hva er det disse utøverne putter i kroppen og hvilke refleksjoner gjør de rundt det?

Gjennom intervjuer med 25 yngre eliteutøvere fant hun ut at mange bruker reseptfrie smertestillende, uten å ha tilstrekkelig kunnskap om antidopingreglene eller helserisiko. Studien viste også at utøverne har stor tillit til fysioterapeuter og leger.

– Det var overraskende i hvor stor grad de stolte på råd fra fysioterapeuter, sier Al-Haidari.

Gjennom oppgaven fikk hun kombinere sin interesse for farmasi og sin lidenskap for idrett. Og det var et fascinerende dypdykk inn i hodene til unge idrettsutøvere. At hun vinner studentprisen omtaler hun som en stor ære.

– Det er en anerkjennelse for arbeidet jeg har lagt ned i oppgaven. Det er et tema som har vært givende å kunne belyse, slår hun fast og håper at oppgaven kan være med å styrke framtidig antidopingarbeid.

Kvinnelige fotballspillere

Synne Strand tok for seg samme problemstilling blant kvinnelige fotballspillere. Det er gjennomført flere studier på bruk av smertestillende legemidler blant mannlige fotballspillere, men lite blant kvinner. Også blant ungdom er bruken av smertestillende økende.

I studien kommer det frem at utøverne bruker smertestillende legemidler for å kunne delta og prestere i kamp og på trening. Bruken av kosttilskudd er imidlertid liten. I likhet med mennene har også kvinnene en stor tillit til leger og produkter som selges i norske apotek.

Enkelte utøvere fortale at de var villige til å fortsette å spille fotball til tross for at de bruke legemidler som sto på dopinglista. De mente det ikke kom til å få konsekvenser forbi det sjeldent utføres dopingkontroller.

Det kommer også fram at det det snakkes lite om doping i kvinnenes idrettsmiljø og at de ikke opplever at det gjennomføres dopingkontroller.

– Det fører til at utøverne føler at doping ikke er noe som angår dem. De etterlyser også et større fokus på antidoping i klubben, sier Strand som påpeker at kvinnene besitter liten kunnskap om antidoping selv om flertallet har gjennomført Ren Utøver.

Det ble i tillegg gitt utrykk for bekymring over hvor normalisert bruken av hasj og kokain har blitt i samfunnet.

– Jeg er overrasket over hvor åpent utøverne snakket om rusbruk rundt dem, forteller Strand.

Strand sier at det er veldig gøy å vinne studentprisen og stas å se at masteroppgaven hennes kan tilføre ny kunnskap til antidopingarbeidet i Norge.

Bruk av astmamedisiner

Aurora Kojen så på bruken av astmamidler blant norske utøvere.

– Jeg brenner for helsa og trivselen til idrettsutøvere. Astma er et problem som rammer mange idrettsutøvere, og både mekanismene og behandling rundt idrettsastma er ikke fullstendig forstått, sier Kojen, som jobbet med oppgaven samtidig som hun var i praksis hos Antidoping Norge.

Målet med oppgaven var å kartlegge bruken av astmamedisiner gjennom å se på dopingkontrollskjemaer fra 2015-2019. Det viser seg at mange utøvere rapporterte bruk av ett eller flere astmamedisiner, og det var ikke uvanlig at de internasjonale behandlingsanbefalingene (f.eks. GINA-guidelines) ble brutt. Skjemaene fylt ut av kvinner, utholdenhetsutøvere, eliteutøvere, og de i aldersgruppen 30-34 år hadde flest medisiner oppført.

– Astma blant idrettsutøvere er en yrkessykdom vi trenger mer kunnskap om, sier Kojen. Hun sier at å få studentprisen gir henne mer motivasjon til å fortsette innen akademia.

Uavhengighet og idrettsjuss

Helene Ronglan valgte å undersøke domsorganene i ulike norske idrettsforeninger på grunn av sin interesse for idrettsjuss.

– Uavhengighet i idrettens domsorganer har nylig blitt brakt frem for både Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) og EU-domstolen, forklarer hun. Dette inspirerte henne til å analysere hvordan norske idrettsforeninger ivaretar grunnleggende krav til uavhengighet i sin tvisteløsning.

I sin analyse baserte Ronglan seg på kriterier fra EMD og fant at NIF, DNT og NFF sine domsorganer ivaretar uavhengighetskravet i EMK artikkel 6 nr. 1, mens NBF ikke gjør dette. Hun bemerker at funnene er oppløftende for norsk idrett.

– Samtidig er det urovekkende at idrettsdeltakere utenfor NIF risikerer et svekket tvisteløsningssystem, påpeker hun.

Ronglan uttrykte også glede over å ha vunnet studentprisen, og håper at flere jusstudenter vil velge idrettsjuridiske problemstillinger fremover, da idrettsjuss er et spennende og viktig fagområde.