Hva er egentlig metylheksanamin?

Skrevet juli 2012.

Status
Stoffet metylheksanamin har den siste tiden fått stor oppmerksomhet, både nasjonalt og internasjonalt. Stoffet finnes i flere kosttilskudd (bl.a. Jack3d) som har gitt opphav til positive dopingprøver. I Norge nærmer vi oss et tosifret antall saker på litt over et år, mens det internasjonalt er registrert godt over hundre saker på relativt kort tid.

I Norge forklares brorparten av sakene med bruk av produktet Jack3d som er et såkalt pre-workout-tilskudd, pulver som blandes med vann.

Metylheksanamin er et sentralstimulerende middel, og produkter med innhold av metylheksanamin vil regnes som legemiddel i Norge. Import av disse produktene reguleres således av legemiddellovgivningen (www.legemiddelverket.no).

Stoffet ble oppført på World Anti Doping Agency’s (WADAs) dopingliste i 2009.

Antidoping Norge har ved flere anledninger det siste året advart mot metylheksanamin. Også en rekke andre internasjonale antidopingorganisasjoner har kommet med tilsvarende advarsler.

Navneforvirring
Metylheksanamin (skrives også methylheksanamin, metylhexanamin og methylhexaneamine) er et stoff som presenteres med mange ulike navn, og noen av disse er dimetylpentylamin, pentylamin, 1,3-dimetylamylamin (DMAA), geranamin, geranium etc. Denne navneforvirringen gjør det vanskeligere for utøvere å fange opp at de faktisk inntar et stoff som er forbudt i henhold til idrettens dopingliste.

Utøverne må være ekstra varsomme og aktpågivende når de bruker kosttilskudd generelt, og spesielt i forhold til metylheksanamin på grunn av ovennevnte. Inntak av forbudt stoff er helt og holdent er utøverens eget ansvar, uansett hvordan det kommer inn i kroppen.

Historikk
Metylheksanamin ble tidligere solgt som et nasalt slimhinneavsvellende legemiddel frem til tidlig på 1970-tallet, og har siden ikke hatt noen medisinsk anvendelse i særlig grad. De siste årene har imidlertid stoffet dukket opp igjen i en rekke tilskudd (bl.a. Jack3d, Oxyelite Pro, BSN Endoburn NT, 1.M.R Powder, Hemo Rage Black), ofte som en erstatning for efedrin.

Det har vært hevdet at metylheksanamin er et naturprodukt (naturlig plantebasert/geranium), uten at det er funnet vitenskapelig hold for en slik påstand. Siden stoffet markedsføres under mange ulike generiske/kjemiske navn kan det være vanskelig å fange opp hvilket stoff dette egentlig dreier seg om, selv om man leser i innholdsdeklarasjonen. Inntak av kosttilskudd er imidlertid helt og holdent utøverens ansvar, og det er derfor viktig å sjekke ut hva som står i innholdsdeklarasjonen før man inntar noen form for kosttilskudd. Noen ganger er heller ikke det nok, da forbudte stoffer kan forekomme i kosttilskudd (som forurensning eller tilsatt med overlegg) uten at det er angitt på forpakningen. Aktpågivenhet i forhold til bruk av slike kosttilskudd blir derfor den viktigste risikoreduserende atferden.

Når det gjelder kosttilskudd generelt kan Olympiatoppens nettsider (www.olympiatoppen.no) gi noe informasjon om dette (risikoklassifisering av en del ulike kosttilskudd bl.a.), men er man i tvil bør man som idrettsutøver alltid søke råd hos noen som har kunnskap og kompetanse på dette feltet. Også på nettsidene til Antidoping Norge (www.antidoping.no) står det noe om risiko knyttet til bruk av kosttilskudd, og dette er viktig informasjon for enhver idrettsutøver, men også for andre som tenker at kosttilskudd er en rask vei til bedre prestasjoner.

Effekter og bivirkninger - helsekonsekvenser
Kjemisk (se formel ovenfor) er metylheksanamin nært beslektet med ulike sentralstimulerende midler, bl.a. amfetamin og efedrin, og har således effekter og bivirkninger som er relatert til denne stoffgruppen. Generelt påvirker stimulerende midler sentralnervesystemet og kan redusere tretthetsfølelsen, føre til nedsatt vurderingsevne og øke risikoen for å ta sjanser. Det kan også påvirke fettforbrenningen i en viss grad (lipolytisk effekt). I større doser kan sterke stimulerende midler som amfetamin og tilsvarende stoffer føre til endringer i blodtrykk, økt kroppstemperatur (hyperpyrexi), samt økt risiko for uregelmessig hjerteaksjon (hjertearytmier) og plutselig død i forbindelse med utmattende fysisk aktivitet. Tilsvarende virkninger kan forventes, men noe mindre uttalt, for blant annet metylheksanamin, efedrin og andre.

Risiko for og grad av bivirkninger vil være avhengig av flere faktorer, bl.a. anvendt dose av stoffet, brukshyppighet, varighet av bruk og klinisk sårbarhet (f.eks. skjult hjertesykdom o.a.). Stoffer i denne gruppen kan derfor i enkeltstående tilfeller få fatale konsekvenser for brukere, og det er viktig at denne risikoen formidles slik at man er klar over den risiko som er beheftet med bruk av slike stoffer, spesielt i forbindelse med sterk fysisk belastning.

Konsekvenser av langtidsbruk av slike stoffer i relativt høye doser er heller ikke fullt ut kartlagt, så her vil ”føre var”-prinsippet være det beste å etterleve for å unngå uheldige helsemessige konsekvenser.

Konklusjon
Bruk av metylheksanamin, på linje med andre sentralstimulerende midler, kan potensielt gi opphav til alvorlige helsemessige konsekvenser for brukere, avhengig av dosering, hyppighet og varighet av bruk og klinisk sårbarhet (uoppdaget sykelighet).

Spesielt idrettsutøvere må være klar over risikoen for utilsiktet inntak av dette stoffet, bl.a. på grunn av navneforvirringen som eksisterer, da det er oppført på idrettens dopingliste som utgis av WADA.

Per Wiik Johansen
Medisinsk sjef, Antidoping Norge
Juli 2012