Foto: Victor Freitas/Unsplash

Positivt selvbilde og kroppsbilde er #goals

Om målet er et positivt syn på seg selv og sin egen kropp, kan Instagram og Snapchat være forstyrrende.

Kommentar

Avanserte trenings- og måltidsrutiner spres ukritisk på Instagram ved hjelp av emneknaggen #goals (mål). Over fire millioner innlegg på bildedelingstjenesten er tagget med #bodygoals og #fitnessgoals. Disse bidrar til å vise frem mat, kropper og treningsregimer avsenderne mener folk bør strekke seg etter. Selv om intensjonen kanskje er god, bidrar denne emneknaggen til å skape totalt urealistiske forventninger hos mange.

Dopingkontakten: Trenger du noen å prate med om doping, trening eller mestring?

Innholdet vi møter i sosiale medier baserer seg blant annet på hva vi tidligere har klikket på og søkt etter. Det kan dukke opp bilder av lite funksjonelle kropper som er avmagret i forkant av fitnesskonkurranser, som blir belønnet med pallplass fordi kroppen er #goals. Andre ganger blir vi eksponert for kjendiser som vekker oppsikt og gir oss ideer om hvordan vi kan få flere følgere i sosiale medier.

I sosiale medier dyrkes store rumper, syltynne midjer, «thigh gaps», sixpacker og definerte armer som #goals

I sosiale medier dyrkes store rumper, syltynne midjer, «thigh gaps», sixpacker og definerte armer som #goals. Disse målene er ofte resultatet av genetikk og biologi, og i en del tilfeller moderne kirurgi, som det for svært mange vil være umulig å kopiere. Kreativ mat som promoteres gjennom sosiale medier som #healthgoals, kan ha et næringsinnhold som ikke er tilstrekkelig for oss. Ser man på innholdet bak disse emneknaggene fremstår det svært tydelig at vi må bli flinkere til å vurdere hva vi oppfatter som #goals.

Over halvparten av alle ungdomsskoleelever i Norge tilbringer mer enn én time på sosiale medier hver eneste dag (Ungdata 2017, NOVA). Kritikerne mener sosiale medier kan være en destruktiv arena, fordi brukerne sammenlikner seg med andre og i mange tilfeller får urealistiske forventninger til seg selv. Om det å spise spesialmat, innta kosttilskudd eller å ha en helt spesiell kroppstype blir målet for alle, kan naturlige variasjoner i utseende og kroppslige endringer i ungdomstiden føre til at noen blir fristet til å bruke prestasjonsfremmende midler.

I Antidoping Norge ser vi at mange av de som markedsfører dopingmidler på nett unytter kroppsidealer som appellerer til ungdom for å selge sitt produkt. Ungdom er sårbare for presset om å nå de kroppslige målene som promoteres i sosiale medier, spesielt ettersom de selv er i en prosess med å bli trygg på sin egen identitet. Er man allerede usikker på seg selv, blir terskelen enda lavere for å kopiere det selvsikre rollemodeller gjør på Instagram eller Snapchat. 

På nett er det enkelt å skape en falsk og glattpolert illusjon av det livet man faktisk lever. Sosiale medier som Instagram og Snapchat har et stort antall filter, og nettet flyter over av enkle bilderedigeringsprogrammer som får alle til å se bedre ut på null komma niks.

Det er det viktig å huske når man logger på. Men for mange er det nok lett å glemme.

Til syvende og sist er respons i sosiale medier uttrykk for hva som foretrekkes, og mangelen på respons kan oppleves som en straff fra det sosiale samfunnet. Innvirkningen dette har blir omtalt i en studie av Nesi og Prinstein fra 2015, hvor de har tatt utgangspunkt i 619 ungdommer. Studien viste en sammenheng mellom depresjonssymptomer, teknologibasert sosial sammenlikning og responssøking. Det å bruke sosiale medier for å bygge et positivt kroppsbilde og selvbilde kan med andre ord få negative konsekvenser.

Veien mot en ideell, funksjonell eller presentabel kropp er nødt til å være en del av en skreddersydd endringsprosess

Vi skal være forsiktige med å avfeie sosiale medier som et negativt fenomen. Forsker på teknologi og samfunn, Danah Boyd, er på sin side sikker på at den helhetlige funksjonen til sosiale medier er viktig. Ungdom blir tross alt selvstendige, informasjonssøkende, og teknologisk kompetente. Samtidig blir en stor del av den kildekritiske og informasjonssøkende opplæringen på internett borte når vi tolker informasjon på egenhånd, eller ved hjelp av venner vi vurderer som kunnskapsrike. Veien mot en ideell, funksjonell eller presentabel kropp er nødt til å være en del av en skreddersydd endringsprosess. Denne prosessen kan være ren, sunn og bærekraftig gjennom at man søker kvalitetssikrede råd fra lege, personlige trenere og ernæringsfysiologer.

Om målet er et positivt selvbilde og kroppsbilde, kan sosiale medier derfor bare forstyrre. Veien mot å bli trygg på egen identitet er en prosess man burde skape sammen med de som har kunnskapen til å legge opp bærekraftige #goals.

Publisert: 26.04.18 - Oppdatert: 06.06.18

Flere artikler

NM-vinner Lotte Miller gir sin støtte til en ren idrett. Foto: Siri Bynke
En ren trippel-suksess

Det var mer enn løp, sykkel og svømming som sto på trippelprogram under TriQuart i helgen…